Hopp til innholdet
OESAGuider

Guide

Offshore-innretninger: plattformtyper og hvordan et felt bygges ut

Hvilken innretning et felt får, avhenger av havdypet, hvor stort feltet er, om det er olje eller gass, og hvor langt det er til rør og plattformer som finnes fra før. Her er typene du møter på sokkelen, og veien fra et funn til et felt i drift.

Oppdatert · om lag 5 min lesing · Skrevet av OESA

Hva en innretning gjør

En innretning på et felt gjør én eller flere av disse jobbene:

  • Boring av brønner, enten fra plattformen selv eller fra en flyttbar rigg.
  • Prosessering: brønnstrømmen er en blanding av olje, gass og vann som må skilles og behandles før den kan selges.
  • Lagring og lasting av olje til tankskip, eller eksport i rør.
  • Boligkvarter for dem som jobber der.

Ikke alle innretninger gjør alt. Sokkeldirektoratet oppgir funksjonene for hver innretning i FactPages. Troll B har for eksempel prosessering og boligkvarter, men ikke boring; brønnene står på havbunnen rundt. Ordet «plattform» brukes ofte om alle innretninger med dekk over vannet, også de som flyter.

Faste innretninger: stål og betong

Stålunderstell (jacket)

Et fagverk av stålrør som står på havbunnen, festet med peler, med dekket på toppen. Stålunderstell er den vanligste faste typen, særlig på grunnere vann. Plattformene på Johan Sverdrup står på stålunderstell på om lag 113 meters havdyp (Sokkeldirektoratet).

Betongunderstell (gravitasjonsplattform)

En betongkonstruksjon som står på havbunnen med sin egen tyngde, uten peler. I Norge kalles typen ofte Condeep. Understellet har celler som hos flere av plattformene brukes til å lagre olje. Troll A er en Condeep med fire skaft på 302 meters havdyp, i drift siden 1996, og Statfjord-, Gullfaks- og Oseberg A-plattformene er av samme slag (Sokkeldirektoratet).

Flytende innretninger

På dypere vann blir faste understell for store og dyre. Da brukes innretninger som flyter og holdes på plass med ankerliner eller stag:

  • Halvt nedsenkbar (semi): dekket står på søyler over pongtonger som ligger under vannflaten, så den beveger seg lite i bølgene. Holdes på plass med ankerliner. De fleste flyttbare boreriggene på norsk sokkel er av denne typen, og Troll B er en halvt nedsenkbar produksjonsplattform i betong.
  • Strekkstagplattform (TLP, tension leg platform): et flytende skrog som holdes nede av stramme stag festet til havbunnen. Den beveger seg nesten ikke opp og ned, så brønnhodene kan stå på dekket. Snorre A er en strekkstagplattform i stål og Heidrun en i betong.
  • Spar: en høy, sylindrisk flyter som stikker dypt ned i vannet og derfor ligger stabilt. Aasta Hansteen i Norskehavet er en spar på om lag 1 300 meters havdyp, i drift siden 2018 (Sokkeldirektoratet).
  • Produksjonsskip (FPSO): et skipsformet skrog som tar imot, behandler og lagrer olje og laster den over i tankskip, på sokkelen ofte bøyelastere. Mange er fortøyd i et dreietårn, så skipet kan snu seg etter vær og vind. Johan Castberg i Barentshavet startet i 2025; Norne, Skarv, Alvheim og Goliat er andre eksempler.

Rene lagerskip uten prosessering kalles FSU (floating storage unit).

Havbunnsanlegg

Et havbunnsanlegg har brønnene og ventilene på havbunnen, i brønnrammer. Brønnstrømmen går i rør til en plattform, et produksjonsskip eller rett til land, og styres gjennom kontrollkabler (umbilicals).

  • Små funn knyttes som regel til et felt som produserer allerede. Ifølge norskpetroleum.no er tilknytning til eksisterende infrastruktur den mest sannsynlige løsningen for de fleste funnene som vurderes for utbygging.
  • Noen større felt har ingen plattform i det hele tatt. Snøhvit og Ormen Lange produserer fra havbunnen og sender brønnstrømmen i rør til anleggene på Melkøya og Nyhamna.
  • Havbunnsbrønner bores og vedlikeholdes fra flyttbare rigger og fartøy, se guiden om riggmarkedet og offshorefartøy.

Hva avgjør valget

  • Havdyp. Faste understell på grunnere vann, flytere på dypere vann.
  • Størrelse og levetid. Et stort felt som skal produsere i flere tiår, kan bære en egen plattform. Et lite funn gjør det sjelden.
  • Olje eller gass. Olje kan lagres og lastes til skip på feltet. Gass må ha et rør.
  • Avstand til infrastruktur og om den har ledig kapasitet, se guiden om hvordan du vurderer et funn.
  • Brønnene. Brønnhoder på dekket gjør det enklere og billigere å bore og vedlikeholde brønnene; havbunnsbrønner krever rigg eller fartøy.
  • Energi. For alle nye utbygginger skal operatøren vise energibehovet og hva det vil koste å bruke kraft fra land i stedet for gassturbiner (PUD/PAD-veilederen, 2022). Se guiden om energiomstillingen.

Fra funn til felt i drift

Myndighetene deler planleggingen inn i tre milepæler (PUD/PAD-veilederen, 2022):

  1. Beslutning om konkretisering (BOK): rettighetshaverne har funnet minst ett teknisk og økonomisk gjennomførbart konsept og starter studiene som leder fram til konseptvalg.
  2. Beslutning om videreføring (BOV): ett konsept er valgt og studeres videre.
  3. Beslutning om gjennomføring (BOG): investeringsbeslutningen, som følges av at plan for utbygging og drift (PUD) leveres.

PUD-en består av en utbyggingsdel og en konsekvensutredning om virkningene for miljø, fiskeri og samfunn, som sendes på høring. Energidepartementet godkjenner planen; store eller viktige prosjekter legges fram for Stortinget først. Myndighetenes behandling tar normalt tre til seks måneder (norskpetroleum.no og PUD/PAD-veilederen, lest 29.09.2026).

Deretter følger bygging (verft og fabrikasjon), installasjon på feltet, boring og oppstart. I driftsfasen bores nye brønner, og nye funn knyttes til. Når feltet nærmer seg slutten, må rettighetshaverne levere en avslutningsplan to til fem år før utvinningstillatelsen utløper, med forslag til hva som skal skje med innretningene.

Ved utgangen av 2025 var 97 felt i produksjon og 19 prosjekter under utbygging (norskpetroleum.no, lest 29.09.2026).

Se innretningene selv

Kilder

Guidene er skrevet av studenter i OESA for å forklare begreper og sammenhenger. De er ikke investeringsråd. Tall som ikke er begreper, har kilde og dato; finner du en feil, si fra til styret@oesa.no.

Les også