Guide

Riggmarkedet og offshorefartøy

Rundt feltene arbeider en flåte av rigger og spesialskip som eies av egne selskaper og leies ut til oljeselskapene. Her er typene, hva de gjør, og begrepene du trenger for å forstå markedet.

Oppdatert 29. sep. 2026 · om lag 4 min lesing · Skrevet av OESA

Hvem eier, og hvem leier

Oljeselskapene eier sjelden boreriggene og fartøyene selv. De leier dem av boreentreprenører og offshorerederier, som eier utstyret og har mannskapet.

Kontraktene går enten over en fast periode, fra noen måneder til flere år, eller i spotmarkedet for enkeltoppdrag på dager eller uker. Forsyningsskip i Nordsjøen handles også i et eget spotmarked.
Prisen oppgis som regel som en dagrate: et beløp per dag riggen eller fartøyet er i arbeid.
Blant selskapene med egne sider hos OESA er Odfjell Drilling og Borr Drilling (rigger), DOF Group (offshorefartøy) og Subsea 7 (havbunnsentreprenør).

Borerigger

Oppjekkbar rigg (jack-up): har bein som senkes ned til havbunnen, og skroget jekkes opp over vannet. Står stødig, men bare på grunt vann.
Halvt nedsenkbar rigg (semi): flyter på søyler og pongtonger og holdes på plass med ankre eller dynamisk posisjonering. Brukes på dypere vann og i hardt vær, og er den vanligste typen på norsk sokkel.
Boreskip: skipsformet, med dynamisk posisjonering og stor lagerkapasitet. Brukes mest på svært dypt vann i farvann med mildere vær, for eksempel utenfor Brasil og Vest-Afrika og i Mexicogolfen.

Flyttbare innretninger som er registrert i et skipsregister, må ha en samsvarsuttalelse (SUT) fra Havindustritilsynet for å delta i petroleumsvirksomhet på norsk sokkel (Havtil). Rigger bygget for norske forhold kalles ofte harsh environment-rigger.

Offshorefartøyene

PSV (platform supply vessel, plattformforsyningsskip): frakter rør, utstyr, borevæske, drivstoff, vann og mat mellom forsyningsbasene på land og innretningene.
AHTS (anchor handling tug supply, ankerhåndteringsfartøy): sleper rigger og flytere og legger ut og henter opp ankrene deres. Må ha stor trekkraft.
CSV (construction support vessel, konstruksjonsfartøy): har kran og fjernstyrte undervannsfarkoster (ROV) og installerer, inspiserer og reparerer utstyr på havbunnen.
Rør- og kabelleggingsfartøy legger rørledninger, kontrollkabler og strømkabler, også for havvind og kraft fra land.
Beredskapsfartøy ligger ved innretningene for å hjelpe ved ulykker og oljesøl.
Havvind trenger egne installasjonsfartøy for turbinene og servicefartøy der teknikerne kan gå rett over til turbinen.

De fleste avanserte fartøyene bruker dynamisk posisjonering (DP): datastyrte propeller som holder fartøyet på samme punkt uten anker.

Dagrate, utnyttelse og ordrereserve

Dagrate: hva kunden betaler per dag. Når riggen eller fartøyet ikke har kontrakt, er det ingen inntekt, men mannskap og vedlikehold koster fortsatt. Utstyr uten arbeid kan legges i opplag for å spare kostnader, men det tar tid og penger å gjøre det klart igjen.
Utnyttelsesgrad: hvor stor del av tiden flåten har betalt arbeid. Selskapene regner den ulikt, for eksempel med eller uten utstyr i opplag, så les definisjonen i rapporten.
Ordrereserve (backlog): summen av kontraktsfestede framtidige inntekter, omtrent dagrate ganget med gjenværende kontraktsdager. Den viser hvor mye av inntektene de neste årene som allerede er sikret. Opsjoner, der kunden kan forlenge kontrakten, regnes ofte for seg.

Tenkt eksempel. Tallene er valgt for å vise regnemåten og er ikke markedsrater.

En rigg koster 150 000 USD per dag å drive. Med en dagrate på 250 000 USD tjener den 100 000 USD per dag før renter, avskrivninger og skatt.

Stiger dagraten med 20 % til 300 000 USD, stiger marginen med 50 % til 150 000 USD per dag. Faller den til 150 000 USD, er marginen null. Derfor svinger resultatene til rigg- og fartøyselskapene mer enn dagratene.

Hvorfor markedet går i sykluser

Etterspørselen kommer fra oljeselskapenes investeringer i leting, utbygging og vedlikehold av brønner, og de følger forventningene til olje- og gassprisen.
Tilbudet er antallet rigger og fartøy. Nye tar år å bygge. Når ratene er høye, bestilles mange; når de kommer samtidig og etterspørselen har falt, blir det overkapasitet og lave rater. Da legges utstyr i opplag eller hugges.
Kontraktene henger etter. Rater som avtales i dag, gjelder ofte arbeid som starter om et år eller mer, så resultatene endrer seg senere enn markedet.

Hva du ser etter i rapportene

Flåtestatus: hvilke rigger og fartøy har kontrakt, med hvem, til hvilken rate og til når?
Ordrereserven og hvor mye av neste års dager som er dekket.
Gjennomsnittlig dagrate og utnyttelsesgrad, og hvordan selskapet definerer dem.
Driftskostnad per dag, og hva det koster å legge utstyr i opplag og ta det ut igjen.
Gjeld og forfall, fordi rigger og skip som regel er lånefinansiert.

Se også guiden om hvordan du leser en årsrapport.

Se rigger og fartøy

Laget «Rigger og fartøy» på kloden viser de flyttbare innretningene som Sokkeldirektoratet har registrert på sokkelen.
Laget «Skip fra AIS» viser også offshorefartøy nesten i sanntid, der OESA har AIS-dekning.

Kilder

Guidene er skrevet av studenter i OESA for å forklare begreper og sammenhenger. De er ikke investeringsråd. Tall som ikke er begreper, har kilde og dato; finner du en feil, si fra til styret@oesa.no.