Slik leser du norsk sokkel: felt, funn, lisenser og operatører

Staten eier ressursene, selskapene får tillatelse

Petroleumsloven slår fast at staten eier olje- og gassforekomstene på norsk kontinentalsokkel. Selskapene får rett til å lete og produsere gjennom en utvinningstillatelse (på engelsk production licence, ofte forkortet PL). Tillatelsen gir enerett til undersøkelser, leteboring og utvinning innenfor et avgrenset område, og hver tillatelse har et nummer.

En tillatelse eies som regel av flere selskaper sammen, kalt rettighetshavere. Andelene oppgis i prosent. Departementet utpeker én av dem som operatør, selskapet som leder arbeidet i praksis: boring, utbygging og drift. Rettighetshaverne betaler kostnadene og eier produksjonen etter andelene sine, og hver av dem har et påse-ansvar overfor operatøren.

Når en forekomst strekker seg over flere tillatelser, avtaler rettighetshaverne en samordning (unitisering), og forekomsten får egne eierandeler. Derfor kan andelene i et felt være andre enn andelene i tillatelsene rundt. På feltsidene står de gjeldende andelene slik Sokkeldirektoratet oppgir dem, og selskapssidene summerer dem per selskap.

Konsesjonsrunder: TFO og nummererte runder

Areal deles ut i to likestilte typer konsesjonsrunder:

• TFO (tildeling i forhåndsdefinerte områder) gjelder modne områder med kjent geologi og infrastruktur. Alt ledig areal i det forhåndsdefinerte området lyses ut hvert år, uten nominasjon. Ordningen ble innført i 2003, og området kan utvides, men ikke innskrenkes.
• Nummererte konsesjonsrunder gjelder umodne områder med mindre kunnskap om geologien og lite infrastruktur. Selskapene nominerer blokker de vil ha utlyst, og letingen skjer stegvis, slik at store områder kan kartlegges med få brønner. Rundene har vært holdt siden 1965, vanligvis hvert annet år.

Den første perioden av en tillatelse er satt av til leting og kan vare i opptil ti år. Rettighetshaverne har en arbeidsforpliktelse, for eksempel seismikk eller en brønn, med frister. Når forpliktelsen er oppfylt, kan de levere tillatelsen tilbake, og arealet kan senere deles ut på nytt.

På kloden på analysesiden kan du slå på laget med utvinningstillatelser og se hvor tillatelsene og TFO-området ligger.

Blokker og brønnavn

Kartet over sokkelen er delt i kvadranter, og hver kvadrant i blokker. En brønn får navn etter blokken den bores i og et løpenummer: 34/10-1 er brønn nummer 1 i blokk 10 i kvadrant 34. Når du ser et slikt navn i en nyhet, vet du altså omtrent hvor på sokkelen brønnen er boret.

• Letebrønner er fellesnavnet på undersøkelsesbrønner og avgrensningsbrønner.
• En undersøkelsesbrønn bores for å finne ut om det er petroleum i en ny struktur.
• En avgrensningsbrønn bores etter et funn for å finne ut hvor stort det er og hvor langt det strekker seg.
• Utvinningsbrønner bores på et felt for å produsere eller for å presse vann eller gass tilbake i reservoaret.
• En tørr brønn har ikke påvist bevegelig petroleum.

Nye letebrønner og funn står under Nye brønner og funn på analysesiden, og brønnene kan vises som eget lag på kloden.

Fra funn til felt

Et funn er ifølge Sokkeldirektoratet én eller flere petroleumsforekomster påvist i samme brønnbane, der testing, prøvetaking eller logging har sannsynliggjort bevegelig petroleum. Definisjonen omfatter både funn som kan lønne seg og funn som ikke gjør det.

Et funn blir et felt, eller en del av et eksisterende felt, når myndighetene har godkjent en plan for utbygging og drift (PUD) eller gitt fritak fra den. PUD-en inneholder også en konsekvensutredning som sendes på høring, og store prosjekter legges fram for Stortinget før godkjenningen. Rørledninger og landanlegg trenger en egen plan for anlegg og drift (PAD).

De fleste funnene som vurderes for utbygging i dag, er små og bygges ut som satellitter knyttet til felt som allerede produserer. Da brukes infrastrukturen som finnes, i stedet for en ny plattform.

Feltsidene hos OESA viser tre statuser fra Sokkeldirektoratet: godkjent for utbygging (PUD er godkjent, men produksjonen har ikke startet), i produksjon og stengt ned.

Ressursklassene: reserver er ikke det samme som ressurser

Sokkeldirektoratet klassifiserer bare mengder som kan utvinnes. Alle slike mengder kalles ressurser, og reserver er en særlig gruppe av dem. Klassene følger hvor modent et prosjekt er:

Bokstavene F og A skiller mellom utbygging av funn og forekomster (F, first) og tiltak for å øke utvinningen fra en forekomst (A, additional). Når en feltside viser gjenværende reserver, er det altså det som er igjen av mengdene som er besluttet utvunnet, ikke alt som finnes i undergrunnen.

Enhetene

• Sm³ (standard kubikkmeter) er volum målt ved standard trykk og temperatur, så tall fra ulike felt kan sammenlignes.
• Oljeekvivalenter (o.e.) gjør det mulig å legge sammen olje, gass, NGL og kondensat. 1 000 Sm³ gass regnes som 1 Sm³ o.e., så milliarder Sm³ gass tilsvarer millioner Sm³ o.e.
• 1 Sm³ olje er om lag 6,29 fat. Samme faktor brukes på felt- og analysesidene når produksjonen regnes om til fat per dag.
• Størrelsen på felt og funn oppgis som regel i millioner Sm³ o.e., gass alene ofte i milliarder Sm³.

Hvor du finner tallene

• FactPages hos Sokkeldirektoratet har tabeller over felt, funn, brønnbaner, utvinningstillatelser, selskaper og produksjon. Dataene er åpne under norsk lisens for offentlige data (NLOD).
• FactMaps viser det samme på kart.
• norskpetroleum.no, som drives av Energidepartementet og Sokkeldirektoratet, forklarer regelverket, skattesystemet og ressursregnskapet.
• Hos OESA: alle feltene med produksjon, eierandeler og reserver, selskapene på analysesiden og kloden med lag for felt, innretninger, rør, brønner og tillatelser på analysesiden.

Kilder

• Petroleumsloven og konsesjonssystemet – norskpetroleum.no
• Letepolitikk (TFO og nummererte runder) – norskpetroleum.no
• Klassifisering av petroleumsressursene – norskpetroleum.no
• Funn – norskpetroleum.no
• FactPages – Sokkeldirektoratet
• FactMaps – Sokkeldirektoratet
• Norsk lisens for offentlige data (NLOD)

Guidene er skrevet av studenter i OESA for å forklare begreper og sammenhenger. De er ikke investeringsråd. Tall som ikke er begreper, har kilde og dato; finner du en feil, si fra til styret@oesa.no.