Hopp til innholdet
OESAGuider

Guide

Energiomstillingen på sokkelen

Sokkelen produserer fortsatt olje og gass, men utslippene fra produksjonen, lagring av CO₂ og havvind er blitt en stor del av arbeidet der. Her er hva som skjer, hvor tallene kommer fra, og hva det betyr for olje, gass og shipping.

Oppdatert · om lag 4 min lesing · Skrevet av OESA

Hvor utslippene kommer fra

Utslippene fra petroleumsvirksomheten utgjør om lag en fjerdedel av de samlede norske klimagassutslippene (norskpetroleum.no, lest 29.09.2026). Den største kilden er gassturbinene som lager strøm og varme på innretningene. Deretter kommer fakling av sikkerhetshensyn og utslipp ved lagring og lasting av olje.

Skill mellom to ting som ofte blandes: utslippene fra produksjonen på sokkelen, som regnes med i Norges utslipp, og utslippene når oljen og gassen brukes, som for det meste skjer i andre land og regnes med der.

CO₂ har en pris

Selskapene på sokkelen betaler både CO₂-avgift og for kvoter i EUs kvotesystem (EU ETS). Til sammen var prisen om lag 1 825 kroner per tonn CO₂ i 2025, vesentlig høyere enn for de fleste andre virksomheter i Norge (norskpetroleum.no, lest 29.09.2026).

Prisen gjør det lønnsomt å kutte utslipp, og den går inn i regnestykket for nye prosjekter. Ifølge PUD/PAD-veilederen skal rettighetshaverne også stressteste en utbygging ved å sammenligne balanseprisen (breakeven) med prisbaner for olje og gass som er forenlige med Parisavtalen.

Kraft fra land

Kraft fra land betyr at innretningene får strøm i kabel fra strømnettet på land i stedet for å lage den selv med gassturbiner. Johan Sverdrup, Edvard Grieg, Ivar Aasen, Gina Krog, Ormen Lange, Snøhvit, Troll A, Goliat, Valhall og Martin Linge drives i dag med kraft fra land, og flere prosjekter er på vei (norskpetroleum.no, lest 29.09.2026).

  • Stortinget vedtok i 1996 at alle nye feltutbygginger skal vise energibehovet og hva kraft fra land vil koste (PUD/PAD-veilederen).
  • Kraft fra land kutter utslippene på sokkelen, men bruker strøm fra et nett der strømmen også trengs til annet. Debatten handler om pris per tonn kuttet, nettkapasitet og strømpriser.
  • Feltsidene for for eksempel Johan Sverdrup og Goliat viser produksjonen.

Havvind til plattformene: Hywind Tampen

Hywind Tampen er en flytende vindpark med 11 turbiner og 94,6 MW som leverer strøm til Snorre A og B og Gullfaks A, B og C. Equinor anslår at den dekker om lag 35 % av det årlige strømbehovet til de fem innretningene. Turbinene står på flytende betongskrog på 260–300 meters havdyp, og parken var i full drift sommeren 2023 (equinor.com, lest 29.09.2026).

CO₂-lagring under havbunnen

CO₂-håndtering har tre ledd: fangst fra et industrianlegg eller et gassfelt, transport med skip eller rør, og lagring i en porøs bergart dypt under havbunnen, forseglet av en tett bergart over. Det er den samme geologien som holder på olje og gass.

  • Sleipner har siden 1996 skilt ut nesten én million tonn CO₂ i året fra gassen og lagret den i Utsira-formasjonen (norskpetroleum.no).
  • Snøhvit har siden 2008 skilt ut CO₂ på Melkøya og sendt den tilbake til feltet for lagring (norskpetroleum.no).
  • Northern Lights, eid likt av Equinor, Shell og TotalEnergies, tar imot flytende CO₂ med skip til en terminal i Øygarden. Derfra går den i et rør på om lag 100 km til reservoaret Aurora, 2 600 meter under havbunnen. De første volumene ble lagret i august 2025, fra Heidelberg Materials' sementfabrikk i Brevik. Første fase har kapasitet til 1,5 millioner tonn i året; for fase to, med minst 5 millioner tonn i året, ble investeringsbeslutningen tatt i mars 2025 (equinor.com, lest 29.09.2026). Northern Lights er transport- og lagringsdelen av Langskip, statens fullskalaprosjekt for CO₂-håndtering.

Lisensene for CO₂-lagring vises som eget lag på kloden på analysesiden.

Havvind for strøm til land

Havvind som skal levere strøm til land, er et annet marked enn Hywind Tampen. Myndighetene har så langt tildelt to områder (Statnett, oppdatert 25.02.2026):

  • Sørlige Nordsjø II, bunnfast havvind: Ventyr vant auksjonen i mars 2024 og fikk rett til å søke konsesjon for 1 500 MW.
  • Utsira Nord, flytende havvind utenfor Haugalandet: to prosjektområder på 500 MW ble tildelt 11. desember 2025.

Bunnfaste turbiner står på fundamenter på havbunnen og passer på grunnere vann. Flytende turbiner kan stå på dypere vann, men er foreløpig dyrere.

Hva betyr det for olje, gass og shipping?

  • Olje og gass: CO₂-prisen og kravet om å vurdere kraft fra land gjør utslippene til en kostnad i hvert prosjekt. Utslipp per produserte fat blir et konkurransemoment.
  • Gass: Europa kjøper fortsatt mye norsk gass, se guiden om gass til Europa.
  • Shipping: CO₂-verdikjeden trenger egne skip for flytende CO₂, og havvind trenger installasjons- og servicefartøy. Se guiden om riggmarkedet og offshorefartøy.
  • Leverandørindustrien: mye av kompetansen fra olje og gass – flytere, havbunnsanlegg, marine operasjoner – brukes også i havvind og CO₂-lagring.
  • Jobb: se guiden om karriere i energi, offshore og shipping.

Kilder

Guidene er skrevet av studenter i OESA for å forklare begreper og sammenhenger. De er ikke investeringsråd. Tall som ikke er begreper, har kilde og dato; finner du en feil, si fra til styret@oesa.no.

Les også