Hopp til innholdet
OESAGuider

Guide

Gass fra norsk sokkel til Europa

Nesten all norsk gass går i rør til Europa. Her er veien fra brønnen til kunden: rikgass og tørrgass, prosessanleggene, rørene, terminalene og den lille delen som blir LNG.

Oppdatert · om lag 3 min lesing · Skrevet av OESA

Norsk gass i tall

  • Norge eksporterte om lag 122 milliarder Sm³ gass i 2025, og det tilsvarte mer enn 30 % av gassforbruket i EU og Storbritannia.
  • Om lag 95 % går i rør til andre land i Europa; resten eksporteres som LNG.
  • Gassrørene har en samlet lengde på over 8 800 km.

Tallene er fra norskpetroleum.no (lest 29.09.2026). Gassco, som driver systemet, oppgir 8 600 km rør; lengden avhenger av hvilke rør som regnes med.

Rikgass og tørrgass

Gassen fra brønnene er ikke bare metan. Den inneholder også tyngre komponenter – etan, propan, butaner og nafta, samlet kalt NGL – og ofte kondensat, som blir væske når trykket og temperaturen synker.

  • Rikgass er gass som fortsatt inneholder NGL.
  • Tørrgass er det som er igjen når NGL er skilt ut, stort sett metan. Det er tørrgassen som selges i Europa.

Noen felt sender rikgassen til land for å skille ut NGL der. Andre behandler gassen på feltet og sender tørrgass rett inn i eksportrørene.

Prosessanleggene på land

  • Kollsnes (Øygarden, Vestland) skiller rikgass i tørrgass og NGL. NGL-en går videre i Vestprosess-røret til Mongstad, der den skilles i nafta og LPG.
  • Kårstø (Tysvær, Rogaland) tar imot rikgass og ustabilisert kondensat. Tørrgassen går videre i rør, mens etan, propan, butaner, nafta og kondensat skipes ut.
  • Nyhamna (Aukra, Møre og Romsdal) behandler gassen fra Ormen Lange og fra Polarled-røret fra Norskehavet, blant annet fra Aasta Hansteen.
  • Melkøya (Hammerfest) gjør gassen fra Snøhvit til LNG, se under.

Gassco er operatør for Nyhamna, Kollsnes, Kårstø og Vestprosess (norskpetroleum.no og gassco.eu, lest 29.09.2026).

Rørene: Gassled og Gassco

  • Gassled er et felleseie av mesteparten av gassinfrastrukturen: rørene, prosessanleggene og terminalene. Staten er med som eier gjennom SDØE, som Petoro forvalter.
  • Gassco er et statlig selskap, opprettet i 2001, som driver systemet som nøytral og uavhengig operatør: det tildeler kapasitet og styrer gasstrømmen gjennom rørene.
  • Tariffene for å bruke rørene fastsettes av Energidepartementet. De skal gi eierne av infrastrukturen en rimelig avkastning, mens fortjenesten fra olje- og gassvirksomheten skal tas ut på feltene.

Gasselskapene selger gassen selv. Gassco eier ikke gassen, men sørger for at den kommer fram. På kloden på analysesiden vises rørene i laget «Transportrørledninger».

Mottaksterminalene i Europa

Gassen kommer i land ved seks mottaksterminaler som Gassco har ansvar for:

  • Storbritannia: St Fergus og Easington
  • Tyskland: Dornum og Emden
  • Belgia: Zeebrugge
  • Frankrike: Dunkerque

I tillegg går det gass til Danmark og videre til Polen gjennom Baltic Pipe (norskpetroleum.no). Fra terminalene går gassen inn i landenes egne gassnett og handles på knutepunkt som TTF og NBP; se guiden om olje- og gasspriser.

LNG fra Melkøya

Gassen fra Snøhvit går i et rør på 143 km fra havbunnen til Melkøya utenfor Hammerfest. Der kjøles den ned til flytende naturgass (LNG), om lag −162 °C. Da tar gassen omtrent 1/600 av volumet den har i gassform (EIA), og kan fraktes med LNG-skip.

  • LNG kan seile dit prisen er best, i Europa eller Asia. Rørgass må gå dit røret går.
  • CO₂ som skilles ut fra gassen på Melkøya, sendes tilbake til feltet og lagres under havbunnen.
  • Om LNG-skipene og hvordan de leies ut: se guiden om tankskip og LNG-skip.

Og oljen?

Olje er enklere å frakte enn gass. Den går enten med skip rett fra feltet, ofte med bøyelastere, eller i rør til terminaler på land, blant dem Sture og Mongstad i Vestland og Teesside i Storbritannia (norskpetroleum.no). Derfor kan olje fra et produksjonsskip langt fra land selges uten rør, mens et gassfunn må ha rørkapasitet.

Følg gassen på kloden

Kilder

Guidene er skrevet av studenter i OESA for å forklare begreper og sammenhenger. De er ikke investeringsråd. Tall som ikke er begreper, har kilde og dato; finner du en feil, si fra til styret@oesa.no.

Les også