Slik leser du en årsrapport fra et olje- og gasselskap

Hvilke rapporter som finnes

• Årsrapporten har årsregnskapet med noter, styrets årsberetning og revisors beretning. Selskaper med aksjer notert på børs i Norge må offentliggjøre den senest fire måneder etter at regnskapsåret er slutt, og halvårsrapporten senest to måneder etter halvåret (verdipapirhandelloven §§ 5-5 og 5-6). Mange legger i tillegg fram kvartalsrapporter.
• Reserverapporten (Annual Statement of Reserves): Oslo Børs krever at olje- og gasselskaper publiserer reservene sine hvert år, etter klassifiseringssystemet SPE PRMS, senest samtidig med årsrapporten (Oslo Børs, sirkulære 1/2013).
• Presentasjoner fra kvartalsframlegg og kapitalmarkedsdager viser planer og mål. De er nyttige, men ikke revidert.

Rapportene ligger på selskapets investorsider og i børsmeldingene på Newsweb. OESA har egne sider for blant andre Equinor, Aker BP, Vår Energi, OKEA og DNO, med eierandelene deres på sokkelen.

Produksjon: fat oljeekvivalenter per dag

• Produksjonen oppgis som regel i fat oljeekvivalenter per dag (boe/d, eller kboe/d for tusen fat). Olje, NGL og gass legges sammen, og gassen regnes om til fat.
• Omregningen for gass er ikke lik overalt. Sokkeldirektoratet regner 1 000 Sm³ gass som 1 Sm³ o.e.; selskapene oppgir sin faktor i en fotnote. Sjekk den før du sammenligner.
• Netto eller brutto? Selskapet rapporterer sin andel (netto). Feltsidene hos OESA viser hele feltets produksjon, så du må gange med eierandelen for å få selskapets del.
• I land med produksjonsdelingsavtaler kan selskapet få en annen andel av produksjonen enn eierandelen tilsier.
• Se også oppnådd pris per fat eller per enhet gass. Den kan avvike mye fra Brent og TTF, blant annet på grunn av kvalitet, tidspunkt og kontrakter.

Reserver: 1P, 2P og hvor lenge de varer

Etter SPE PRMS deles reservene i tre anslag:

• 1P (sikre reserver): det lave anslaget. Brukes sannsynlighetsberegning, skal det være minst 90 % sannsynlig at det som faktisk produseres, blir like stort eller større.
• 2P (sikre og sannsynlige): det beste anslaget, med minst 50 % sannsynlighet.
• 3P (sikre, sannsynlige og mulige): det høye anslaget, med minst 10 % sannsynlighet.

(Oslo Børs, sirkulære 1/2013, vedlegg II.) Selskaper på Oslo Børs oppgir både 1P og 2P, mens selskaper som rapporterer til amerikanske børsmyndigheter (SEC), legger vekt på sikre reserver. Tallene kan derfor ikke sammenlignes uten videre.

• Reservelevetid er reservene delt på årsproduksjonen: hvor mange år reservene varer med dagens produksjon.
• Reserveerstatningsraten er nye reserver i året – fra funn, revisjoner og oppkjøp – delt på det som ble produsert. Over 100 % betyr at reservene vokser. Se om økningen kommer fra egne funn eller fra kjøp.
• Betingede ressurser er funnet, men ikke besluttet utbygd, og er ikke reserver. Se ressursklassene.

Kontantstrøm, investeringer, utbytte og gjeld

• Kontantstrøm fra drift står i kontantstrømoppstillingen og er etter betalt skatt. På norsk sokkel er skatten stor, og skattebetalingene kommer ikke jevnt, så kontantstrømmen kan svinge mye mellom kvartaler.
• Investeringer (capex) står under investeringsaktiviteter. Skill mellom utbygging, drift av eksisterende felt og leting. Selskapene fører letekostnader ulikt i regnskapet, så les regnskapsprinsippene.
• Fri kontantstrøm er som regel kontantstrøm fra drift minus investeringer, men definisjonene varierer.
• Utbytte og tilbakekjøp: sammenlign med den frie kontantstrømmen. Betales det mer enn selskapet tjener, må det tas fra kassen eller lånes.
• Netto rentebærende gjeld er lån minus kontanter. Sjekk om leieavtaler er tatt med.
• Fjerningsforpliktelser: balansen har avsetninger for å fjerne innretningene når feltene stenger. De kan være store for selskaper med gamle felt.

Kostnad per fat og breakeven

• Produksjonskostnad per fat (opex per boe) er driftskostnadene delt på produsert volum. Selskapene tar med ulike kostnader, så sammenlign bare tall med samme definisjon.
• Breakeven oppgis av mange selskaper for porteføljen eller for enkeltprosjekter. Definisjonene varierer mye, se breakeven.
• Skatten endrer bildet: med 78 % samlet skattesats på sokkelen bærer staten en stor del av både inntektene og kostnadene. Se petroleumsskatten.

Alternative resultatmål og notene

Mange nøkkeltall i rapportene er ikke regnskapsstørrelser, men alternative resultatmål: justert resultat, fri kontantstrøm, netto gjeld, kostnad per fat. Retningslinjene fra EUs verdipapirtilsyn ESMA krever at selskapene definerer dem og viser hvordan de henger sammen med regnskapet. Finn avstemmingen, ofte bakerst i rapporten, før du bruker tallene.

• Nedskrivninger: notene viser hvilke olje- og gasspriser selskapet har lagt til grunn når det har testet verdien av feltene. Høyere eller lavere prisforutsetninger enn andre selskaper er verdt å merke seg.
• Segmentene viser hvor resultatet kommer fra, for eksempel land eller forretningsområder.
• Hendelser etter balansedagen kan endre bildet før rapporten publiseres.

Et regneeksempel

Sjekkliste

1. Hvor mye produseres, og hvor mye er olje og hvor mye gass?
2. Hvor store er 2P-reservene, hvor lenge varer de, og ble de erstattet i fjor?
3. Dekker kontantstrømmen fra drift både investeringene og utbyttet?
4. Hvor mye gjeld har selskapet, og når forfaller den?
5. Hva er kostnaden per fat, og hvordan er den definert?
6. Hvilke priser bygger nedskrivningstestene og planene på?
7. Hvilke nye prosjekter skal holde produksjonen oppe, og når starter de?

Guidene er ikke investeringsråd; de forklarer hvordan tallene er satt sammen.

Kilder

• Verdipapirhandelloven §§ 5-5 og 5-6 – Lovdata – frister for års- og halvårsrapport
• Oslo Børs: Listing and disclosure requirements for oil and natural gas companies, sirkulære 1/2013 – reserverapport, frist og 1P/2P/3P med sannsynligheter (vedlegg II)
• PRMS FAQs – Society of Petroleum Engineers
• ESMA Guidelines on Alternative Performance Measures (2015)
• Petroleumsskatt – norskpetroleum.no
• Newsweb – Oslo Børs' meldingstjeneste

Guidene er skrevet av studenter i OESA for å forklare begreper og sammenhenger. De er ikke investeringsråd. Tall som ikke er begreper, har kilde og dato; finner du en feil, si fra til styret@oesa.no.