Tørrbulk: fra Capesize til Handysize

Hva tørrbulk er

Tørrbulk er last som fraktes løst i lasterommet i store mengder, uten emballasje, og lastes med kraner, grabber eller transportbånd.

• Hovedlastene (major bulks): jernmalm, kull og korn (med soyabønner).
• Mindre bulk (minor bulks): blant annet gjødsel, bauxitt, stål, sement, salt og tømmer.

Containerskip frakter varer i standardiserte containere, og tankskip frakter væsker. Det er tre ulike markeder med hver sine rater.

Størrelsene og hva de frakter

De store skipene er billigst per tonn, men trenger dype havner med utstyr for å laste og losse. De mindre skipene har egne kraner og kan gå til havner uten slikt utstyr, så de kan ta flere slags laster. Navnene forklares i guiden om fraktmarkedet.

Lastene og rutene

Baltic Exchanges referanseruter viser hvor de store lastene går (GMB 8.8):

• Jernmalm til stålverkene: C3 fra Tubarão i Brasil til Qingdao i Kina, C5 fra Vest-Australia til Qingdao, C17 fra Saldanha Bay i Sør-Afrika til Qingdao og C2 fra Tubarão til Rotterdam. Alle med 160 000–170 000 tonn.
• Kull til kraftverk og stålverk: C7 fra Puerto Bolívar i Colombia til Rotterdam, og Panamax- og Supramax-ruter via Indonesia.
• Korn og soya: S1C fra Mexicogolfen i USA til Kina og Japan, og S5 fra Vest-Afrika via østkysten av Sør-Amerika til Nord-Kina. Innhøstingen i Nord- og Sør-Amerika skjer på ulike tider av året, så lastene flytter seg mellom havområdene gjennom året.
• Mindre bulk går i mange mindre handler, særlig med Supramax og Handysize.

Lengden på ruten betyr mye. Jernmalm fra Brasil til Kina binder opp et skip mye lenger enn samme mengde fra Australia.

Rundreiser, ballast og posisjon

Mange bulkhandler går bare én vei. Et Capesize-skip som har losset jernmalm i Kina, må ofte seile tomt (i ballast) tilbake til Brasil eller Australia. Baltic-ruten C14 er nettopp en rundreise Kina–Brasil–Kina.

• Tidscerteparti for én tur (trip charter) betales per dag fra skipet leveres til det leveres tilbake. Hvor det leveres tilbake, betyr mye for prisen.
• En tur fra Atlanterhavet til Stillehavet (fronthaul) betaler som regel mer enn motsatt vei (backhaul), fordi skipet ender langt fra de neste lastene i Atlanterhavet. Baltic har egne ruter for begge retningene, for eksempel C9 og C16 for Capesize.

Hva driver ratene

• Stål og bygg i Kina. Stålproduksjonen styrer mye av etterspørselen etter jernmalm og kull.
• Tonnmil. Hvor lastene kommer fra, betyr like mye som hvor mye som fraktes.
• Flåten. Nye skip tar år å bygge, og gamle skip hugges når ratene er lave. Tilbudet reagerer sent, og derfor svinger ratene mye.
• Vær og sesong. Regntid og uvær kan stoppe lasting i eksporthavnene, og kornsesongene flytter laster mellom havområdene.
• Havner og kanaler. Kø ved havnene holder skip borte fra markedet. Tørke i 2023 ga så lite vann i Gatunsjøen at Panamakanalen måtte redusere antall passeringer (Panamakanalens myndighet).
• Energipolitikk. Kullhandelen påvirkes av hvor mye kull landene bruker til kraft.

Slik leser du en nyhet om Baltic Dry Index

BDI er et vektet snitt av tidscertepartiratene for Capesize (40 %), Panamax (30 %) og Supramax (30 %) (GMB 8.8). Den sier derfor mye om Capesize-markedet og ingenting om tankskip eller containerskip. Når BDI beveger seg mye, spør:

1. Hvilken størrelse flyttet seg: Capesize, Panamax eller Supramax?
2. I hvilket havområde, Atlanterhavet eller Stillehavet?
3. Skyldes det mer last, lengre ruter eller færre ledige skip, for eksempel kø eller vær?
4. Er det sesong eller en engangshendelse?

BDI er en fraktpris, ikke en råvarepris. Høye rater betyr at skip er etterspurt, ikke nødvendigvis at råvarene er dyre.

Rutene på kloden

Laget «Fraktruter og indeksvekter» viser alle Baltic-rutene for Capesize, Panamax, Supramax og Handysize, og hvor mye hver rute teller i indeksene.

Kilder

• Baltic Exchange, Guide to Market Benchmarks 8.8 (september 2026), vedlegg 2 – referanseskipene, rutene, lastene og BDI-vektene
• Baltic Exchange: indekser og markedsdata
• The driest month of October since 1950 – Panama Canal Authority – tørke og færre passeringer i 2023
• UNCTAD: Review of Maritime Transport

Guidene er skrevet av studenter i OESA for å forklare begreper og sammenhenger. De er ikke investeringsråd. Tall som ikke er begreper, har kilde og dato; finner du en feil, si fra til styret@oesa.no.