Hopp til innholdet
OESAGuider

Guide

Slik skriver du en analyse: tese, tall, risiko og spådom

En analyse som holder, har en påstand leseren kan teste, tall med kilder, en ærlig gjennomgang av hva som kan gå galt, og en spådom som følges opp etter at analysen er publisert.

Oppdatert · om lag 5 min lesing · Skrevet av OESA

Hva en analyse er

En analyse forklarer et selskap, et marked eller et geologisk spørsmål og ender i en konklusjon. Den skiller seg fra et nyhetssammendrag ved at den tar standpunkt: hva du tror vil skje, og hvorfor.

Analysene publiseres på analysesidene i tre kategorier: aksjer i energisektoren, shipping og geologi. De skrives av studenter i analyseteamene og er studentarbeid, ikke investeringsråd. Det står også på hver analyse. Hver analyse får sin egen side som kan deles og finnes i søkemotorer.

En god analyse har fire deler, og avsnittene under går gjennom dem én etter én: en tese, tallene som støtter den, risikoene, og en spådom som kan etterprøves. Til slutt kommer selve publiseringen og reglene som gjelder når du skriver om aksjer.

Tesen: én påstand leseren kan teste

Begynn med én setning som sier hva du mener og hvorfor. Alt annet i analysen skal støtte, nyansere eller utfordre den setningen. Klarer du ikke å skrive den, er analysen ikke klar ennå.

  • Konkret. «Selskapet er godt drevet» er ikke en tese. «Kontantstrømmen vil øke når de to nye feltene kommer i drift, og det er ikke priset inn» er det.
  • Etterprøvbar. Det må være mulig å si etterpå om du hadde rett. Det krever en retning og en tidshorisont.
  • Begrunnet. Forklar mekanismen: hva som skal skje, og hvorfor det påvirker kursen, raten eller utfallet.
  • Mer enn det alle vet. Står det allerede i hver nyhetsartikkel, er det trolig priset inn. Skriv hva du mener andre overser, eller hvorfor den vanlige oppfatningen er feil.

Mal for tesen. «[Selskapet eller markedet] vil [utvikling] innen [tidspunkt], fordi [årsak]. Markedet priser det ikke inn fordi [grunn].»

Tallene og kildene

Tallene skal vise at tesen holder. Bruk førstehåndskilder der det går: selskapenes års- og kvartalsrapporter, Sokkeldirektoratet for felt og brønner, Baltic Exchange for fraktrater og børsen for kurser. Skriv hvor hvert tall kommer fra og hvilken dato det gjelder, så leseren kan sjekke det.

  • Nøkkeltallene har et eget felt i skjemaet, ett per linje med navn og verdi skilt med kolon, for eksempel «Kursmål: 450 kr». De vises øverst i analysen.
  • Verdsettelsen bør vises slik at leseren kan regne etter: hvilke multipler du sammenligner med, eller hvilke forutsetninger en nåverdi bygger på. Se guidene om å verdsette energiaksjer, å lese en årsrapport og å vurdere et funn.
  • Skill fakta fra vurderinger. «Produksjonen var så og så mye i andre kvartal, ifølge kvartalsrapporten» er et faktum med kilde. «Produksjonen vil trolig stige» er en vurdering og skal stå som det.
  • Vis regnestykkene. Et kort regneeksempel er ofte bedre enn mange adjektiver. Står det et tall i konklusjonen, skal leseren kunne finne ut hvor det kommer fra.

Risiko: hva må til for at du tar feil

En analyse som bare argumenterer for én side, er en salgstekst. Skriv hva som kan gjøre tesen feil, og hvor sannsynlig du mener det er.

  • Hva vil motbevise tesen? Nevn konkrete hendelser eller tall som vil vise at du tar feil, så leseren vet hva som må følges med på.
  • Følsomhet. Hvor mye endres konklusjonen hvis oljeprisen, fraktratene eller renten går en annen vei? En enkel tabell med to eller tre scenarioer sier mye.
  • Tidspunktet. En riktig tese kan likevel slå feil ut hvis det du venter skjer etter sluttdatoen. Velg en tidshorisont som passer til det du forventer.
  • Selskapets egen risiko. Gjeld, prosjektforsinkelser, skatt og politikk, og avhengighet av ett felt, ett skip eller én kunde.

Spådommen: slik følges analysen opp

Når en analyse har et tips om en aksje eller råvare, eller sier at noe skal skje, legges det inn som en spådom i skjemaet når analysen publiseres. Spådommen låses, og utfallet teller i lagets treffsikkerhet, som vises på forsiden og på analysesidene. Analysen viser selv hva den spådde og hvordan det gikk.

  • Aksje eller råvare. Du oppgir symbolet slik Yahoo Finance bruker det, for eksempel FRO.OL for Frontline på Oslo Børs eller BZ=F for Brent, om kursen skal opp eller ned, og en sluttdato mellom én uke og to år fram. Symbolet sjekkes mot kursene før analysen kan publiseres. Kursmål er valgfritt.
  • Hendelse. Du skriver hva det gjelder og hva som skal skje innen sluttdatoen, for eksempel at et selskap tar en investeringsbeslutning. Etter sluttdatoen avgjør styret om det skjedde, én gang.
  • Slik måles et treff. For en aksje regnes endringen fra sluttkursen den dagen analysen publiseres til sluttkursen på sluttdatoen, med utbytte. Det er et treff hvis kursen gikk den veien du spådde. Avkastningen vises også mot Oslo Børs hovedindeks (OSEBX) i samme periode.
  • Låst. En spådom kan ikke endres. En feil kan bare rettes samme dag, av styret, så bommene blir stående.

Har analysen ingen tips eller spådommer, krysser du av for det. Skjemaet foreslår aksjene som nevnes i teksten, så ingen tips blir glemt.

Publiseringen steg for steg

  1. Logg inn på analysesiden med kontoen du har fått som skribent. Knappen «Publiser analyse» øverst åpner skjemaet.
  2. Kategori og forfatter. Velg aksjer, shipping eller geologi. Som forfatter kan du skrive navnet ditt eller teamet.
  3. Tittel og ingress. Tittelen skal være kort og konkret. Ingressen er én til to setninger som oppsummerer konklusjonen.
  4. Nøkkeltall og selve analysen. Skriv avsnittene med en tom linje mellom.
  5. Engelsk versjon er valgfri. Fyller du inn tittel, ingress og tekst på engelsk, alle tre, får analysen også en engelsk side.
  6. Bilde er valgfritt.
  7. Spådommer i analysen. Legg inn tipsene, eller kryss av for at analysen ikke har noen.

Styret kan gi godkjente medlemmer tidlig tilgang til en analyse. Da kan medlemmene lese den før den blir åpen for alle, til og med en dato styret velger.

Ryddig og etter reglene

Finanstilsynet har presisert at reglene for investeringsanbefalinger gjelder både profesjonelle og ikke-profesjonelle, også privatpersoner som publiserer anbefalinger om aksjer. Reglene står i markedsmisbruksforordningen (MAR) artikkel 20. Kort fortalt sier Finanstilsynet dette:

  • Skill fakta fra egne vurderinger, og oppgi kildene.
  • Vær objektiv, og ikke villedende om verdien eller prisen på aksjen.
  • Opplys om egne interesser og interessekonflikter, for eksempel om du eier aksjen du skriver om.
  • En ansvarsfraskrivelse fritar deg ikke fra reglene.

Skriv derfor «jeg mener» eller «analysen tilsier» der det er vurderinger, og la være å skrive «kjøp» eller «selg». Les gjerne Finanstilsynets egne sider, lenket under, før du publiserer en analyse om en aksje.

Kilder

Guidene er skrevet av studenter i OESA for å forklare begreper og sammenhenger. De er ikke investeringsråd. Tall som ikke er begreper, har kilde og dato; finner du en feil, si fra til philipstave@oesa-global.com.

Prøv selv

Les også