Guide

Ordliste: energi, sokkel og shipping

Ordene du møter på feltsidene, på analysesiden og i nyhetene om energi og shipping, med den engelske betegnelsen i parentes.

Oppdatert 29. sep. 2026 · om lag 10 min lesing · Skrevet av OESA

Sokkel og ressurser

Avgrensningsbrønn (Appraisal well): Letebrønn som bores etter et funn for å finne ut hvor stort det er og hvor langt det strekker seg.
Avslutningsplan (Decommissioning plan): Plan rettighetshaverne må levere to til fem år før utvinningstillatelsen utløper, med forslag til hva som skal skje med innretningene.
Betingede ressurser (Contingent resources): Utvinnbare mengder som er funnet, men som det ikke er besluttet å produsere. Ressursklasse 4–7 hos Sokkeldirektoratet.
Blokk (Block): Del av kartrutenettet over sokkelen. Sokkelen er delt i kvadranter og hver kvadrant i blokker; brønner og tillatelser knyttes til blokkene.
BOK, BOV og BOG (BOK, BOV and BOG): Myndighetenes tre milepæler før en utbygging: beslutning om konkretisering, om videreføring og om gjennomføring. BOG er investeringsbeslutningen, og da leveres PUD-en.
Brønnbane (Wellbore): Den borede banen fra overflaten ned i undergrunnen. En brønn kan ha flere baner, for eksempel sidesteg.
Felt (Field): Ett eller flere funn som myndighetene har godkjent en plan for utbygging og drift (PUD) for, eller gitt fritak fra PUD.
FPSO: Produksjonsskip (floating production, storage and offloading): et skip som tar imot, behandler og lagrer olje fra brønnene og laster den over i tankskip.
Funn (Discovery): Én eller flere petroleumsforekomster påvist i samme brønnbane, der testing, prøvetaking eller logging har sannsynliggjort bevegelig petroleum.
Havbunnsutbygging (Subsea tie-back): Utbygging med brønner og utstyr på havbunnen som kobles til en eksisterende plattform eller et produksjonsskip i nærheten, i stedet for en egen plattform.
Kondensat (Condensate): Lette hydrokarboner som er gass i reservoaret, men blir væske når trykket og temperaturen synker på vei opp.
NGL: Våtgass (natural gas liquids): de tyngre gassene etan, propan, butaner og nafta, som skilles fra tørrgassen.
Oljeekvivalenter (o.e.) (Oil equivalents (o.e.)): Felles mål som gjør det mulig å legge sammen olje, gass, NGL og kondensat. 1 000 Sm³ gass regnes som 1 Sm³ o.e.
Operatør (Operator): Rettighetshaveren som leder arbeidet i en utvinningstillatelse eller på et felt i praksis: boring, utbygging og drift. Utpekes av departementet.
PUD og PAD (PDO and PIO): Plan for utbygging og drift (PUD) må godkjennes før et funn kan bygges ut. Rørledninger og landanlegg trenger en plan for anlegg og drift (PAD).
Reserver (Reserves): Utvinnbare mengder det er besluttet å produsere. Ressursklasse 1–3 hos Sokkeldirektoratet.
Reservoar (Reservoir): Porøs og gjennomtrengelig bergart der olje eller gass ligger i porene, fanget under en tett bergart.
Rettighetshaver (Licensee): Selskap som eier en andel i en utvinningstillatelse eller et felt. Betaler sin andel av kostnadene og får sin andel av produksjonen.
Sm³: Standard kubikkmeter: volum målt ved standard trykk og temperatur, så tall fra ulike felt kan sammenlignes. 1 Sm³ olje er om lag 6,29 fat.
Sokkeldirektoratet (Sodir) (Norwegian Offshore Directorate (Sodir)): Statlig fagdirektorat for ressursforvaltningen på sokkelen. Het Oljedirektoratet til 2024. Publiserer FactPages og FactMaps.
TFO (APA): Tildeling i forhåndsdefinerte områder: den årlige konsesjonsrunden for modne områder av sokkelen.
Undersøkelsesbrønn (Wildcat well): Letebrønn som bores for å finne ut om det er petroleum i en ny struktur.
Unitisering (Unitisation): Samordning når en forekomst strekker seg over flere utvinningstillatelser: rettighetshaverne avtaler felles eierandeler i forekomsten.
Uoppdagede ressurser (Undiscovered resources): Olje og gass man antar finnes, men som ikke er påvist ved boring. Ressursklasse 8–9.
Utvinningstillatelse (Production licence): Tillatelse som gir enerett til undersøkelser, leteboring og utvinning i et avgrenset område. Forkortes ofte PL.

Priser og økonomi

1P, 2P og 3P (1P, 2P and 3P): Lavt, beste og høyt anslag på reserver etter SPE PRMS: sikre reserver (minst 90 % sannsynlighet), sikre og sannsynlige (minst 50 %), og sikre, sannsynlige og mulige (minst 10 %).
Alternative resultatmål (APM) (Alternative performance measures (APM)): Nøkkeltall som ikke er definert i regnskapsreglene, som justert resultat, fri kontantstrøm og netto gjeld. Selskapene skal definere dem og vise hvordan de henger sammen med regnskapet.
Backwardation: Når terminprisene for senere levering er lavere enn prisen for levering nå. Tegn på et stramt marked.
Breakeven-pris (Breakeven price): Olje- eller gassprisen som gir nåverdi null for et prosjekt, gitt en valgt diskonteringsrente. Definisjonene varierer mellom selskaper.
Brent: Referansepris for lett nordsjøolje, i USD per fat. Terminkontrakten handles på ICE Futures Europe.
Capex og opex (Capex and opex): Investeringer (capital expenditure) og driftskostnader (operating expenditure).
Contango: Når terminprisene for senere levering er høyere enn prisen for levering nå. Vanlig når det er god tilgang og lagring lønner seg.
Diskonteringsrente (Discount rate): Renten som brukes til å regne framtidige kontantstrømmer om til verdi i dag.
Fat (Barrel): Volumenhet for olje: 42 amerikanske gallon, om lag 159 liter.
Fat oljeekvivalenter (boe) (Barrels of oil equivalent (boe)): Olje, NGL og gass lagt sammen og regnet om til fat. Selskapene oppgir produksjonen i boe per dag; omregningsfaktoren for gass står i fotnotene.
Fri kontantstrøm (Free cash flow): Som regel kontantstrøm fra drift minus investeringer. Definisjonen varierer mellom selskaper.
Henry Hub: Knutepunkt for gassrør i Louisiana og den viktigste gassprisen i USA, i USD per MMBtu.
MMBtu: Én million British thermal units, energienheten amerikansk gass prises i. 1 MMBtu er om lag 0,293 MWh.
Nåverdi (Net present value (NPV)): Summen av alle framtidige kontantstrømmer regnet om til verdi i dag med en diskonteringsrente. Positiv nåverdi betyr lønnsomt ved den renten.
NBP: National Balancing Point: det virtuelle handelspunktet for gass i Storbritannia, priset i pence per therm.
Normpris (Norm price): Prisen norsk olje skattlegges etter, fastsatt av Petroleumsprisrådet. For gass brukes den faktiske salgsprisen.
Reserveerstatningsrate (Reserve replacement ratio): Nye reserver i året fra funn, revisjoner og oppkjøp delt på det som ble produsert. Over 100 % betyr at reservene vokser.
Særskatt (Special tax): Ekstra skatt på inntekter fra petroleumsvirksomhet. Sammen med selskapsskatten gir den en samlet skattesats på 78 %.
Terminkontrakt (Futures contract): Standardisert avtale om kjøp eller salg til en fast pris for levering fram i tid. «Oljeprisen» i nyhetene er som regel nærmeste terminkontrakt.
TTF: Title Transfer Facility: det virtuelle handelspunktet for gass i Nederland og den mest brukte gassprisen i Europa, i EUR per MWh.
WTI: West Texas Intermediate: referansepris for lett amerikansk olje, levert i Cushing, Oklahoma. Handles på NYMEX.

Shipping

AIS: Automatic Identification System: radiosignaler der skip sender posisjon, fart og identitet. Kildene til skipene på kloden på analysesiden.
Ballast: Når et skip seiler uten last, for eksempel tilbake til lasteområdet.
Baltic Dry Index (BDI): Baltic Exchanges indeks for tørrbulk, regnet ut fra tidscertepartirater for Capesize, Panamax og Supramax.
Bareboat (Bareboat charter): Leie av et skip uten mannskap; leietakeren driver skipet selv i avtaleperioden.
BDTI og BCTI (BDTI and BCTI): Baltic Exchanges indekser for tankskip med råolje og fyringsolje (dirty) og med rene produkter som bensin og diesel (clean).
Befrakter (Charterer): Den som leier et skip eller kjøper frakt, for eksempel et oljeselskap, en handelsbedrift eller et gruveselskap.
Bøyelaster (Shuttle tanker): Tankskip som henter olje fra produksjonsskip og lastebøyer på feltene og holder posisjonen med dynamisk posisjonering mens det laster.
Bunkers: Drivstoff til skip.
Dødvekt (tdw) (Deadweight (dwt)): Hvor mye et skip kan bære i tonn, medregnet last, drivstoff og forsyninger.
Fronthaul og backhaul (Fronthaul and backhaul): For bulkskip betaler en tur fra Atlanterhavet til Stillehavet (fronthaul) som regel mer enn motsatt vei (backhaul), fordi skipet ender langt fra de neste lastene.
IMO-nummer (IMO number): Sjusifret nummer som følger et skip hele livet, uansett flagg, eier eller navn. Sanksjonslistene identifiserer skip med det.
MMSI: Skipets nisifrede radionummer i AIS. De tre første sifrene viser landet nummeret er tildelt fra, som regel flagget.
Overliggedager (Demurrage): Erstatning til rederen når lasting eller lossing tar lengre tid enn liggetiden i kontrakten.
Pristaket (Price cap): Innført i desember 2022 av G7-landene, EU og Australia: selskaper i disse landene kan bare levere tjenester som forsikring, finansiering og frakt for russisk olje som er kjøpt til eller under taket.
Reder (Shipowner): Den som eier og driver skipet.
Reisecerteparti (Voyage charter): Leie for én reise; betales per tonn eller i Worldscale, og rederen betaler drivstoff og havneavgifter.
Skip-til-skip-omlasting (STS) (Ship-to-ship transfer (STS)): Last som flyttes fra ett skip til et annet på sjøen. Vanlig og lovlig, men kan også brukes til å skjule hvor lasten kommer fra.
Skipsmegler (Shipbroker): Mellommann som finner skip og last til hverandre og forhandler kontraktene.
Skipsstørrelser (Ship sizes): VLCC, Suezmax og Aframax er råoljetankskip; LR2, LR1 og MR er produkttankskip; Capesize, Panamax, Supramax og Handysize er bulkskip. Se guiden om fraktmarkedet.
Skyggeflåte (Shadow fleet): Skip som driver ulovlig virksomhet for å omgå sanksjoner, unngå sikkerhets- og miljøregler eller slippe forsikringskostnader (IMO). Kalles også den mørke flåten.
TCE: Time charter equivalent: inntekten fra en reise etter reisekostnader, regnet om til dollar per dag, så den kan sammenlignes med dagrater.
Tidscerteparti (Time charter): Leie av et skip med mannskap for en periode; betales per dag, og befrakteren betaler drivstoff og havneavgifter.
Tonnmil (Tonne-miles): Last i tonn ganget med distansen den fraktes. Lengre reiser binder opp flere skip, selv om lastemengden er den samme.
Worldscale (WS): Tabell med en nominell rate i USD per tonn for hver tankskiprute. Markedet oppgir fraktprisen i prosent av den: WS 100 er tabellraten.

Innretninger, rigger og fartøy

AHTS: Ankerhåndteringsfartøy (anchor handling tug supply): sleper rigger og flytere og legger ut og henter opp ankrene deres.
Betongunderstell (Condeep) (Concrete gravity base (Condeep)): Fast plattform i betong som står på havbunnen med sin egen tyngde. Troll A er et eksempel.
Boreskip (Drillship): Skipsformet borerigg med dynamisk posisjonering, brukt mest på svært dypt vann.
CSV: Konstruksjonsfartøy (construction support vessel) med kran og fjernstyrte undervannsfarkoster (ROV) for arbeid på havbunnen.
Dagrate (Dayrate): Prisen per dag for å leie en rigg eller et fartøy.
Dynamisk posisjonering (DP) (Dynamic positioning (DP)): Datastyrte propeller som holder et fartøy eller en rigg på samme punkt uten anker.
Halvt nedsenkbar (semi) (Semi-submersible): Flytende rigg eller plattform som står på søyler over pongtonger under vannflaten, og holdes på plass med ankre eller dynamisk posisjonering.
Oppjekkbar rigg (jack-up) (Jack-up): Rigg med bein som senkes til havbunnen mens skroget jekkes opp over vannet. Bare for grunt vann.
Ordrereserve (Backlog): Summen av kontraktsfestede framtidige inntekter, omtrent dagrate ganget med gjenværende kontraktsdager.
PSV: Plattformforsyningsskip (platform supply vessel): frakter utstyr, borevæske, drivstoff, vann og mat mellom land og innretningene.
Samsvarsuttalelse (SUT) (Acknowledgement of compliance (AoC)): Uttalelse fra Havindustritilsynet som flyttbare innretninger i et skipsregister må ha for å delta i petroleumsvirksomhet på norsk sokkel.
Spar: Høy, sylindrisk flytende plattform med stor dypgang. Aasta Hansteen er en spar.
Stålunderstell (jacket) (Steel jacket): Fagverk av stålrør som står på havbunnen, festet med peler, med plattformdekket på toppen.
Strekkstagplattform (TLP) (Tension leg platform (TLP)): Flytende plattform som holdes nede av stramme stag festet til havbunnen, så den nesten ikke beveger seg opp og ned.
Utnyttelsesgrad (Utilisation): Hvor stor del av tiden rigger eller fartøy har betalt arbeid. Selskapene definerer den ulikt.

Gass og klima

Bunnfast og flytende havvind (Bottom-fixed and floating offshore wind): Bunnfaste turbiner står på fundamenter på havbunnen på grunnere vann; flytende turbiner er forankret og kan stå på dypere vann.
CO₂-håndtering (CCS) (Carbon capture and storage (CCS)): Fangst av CO₂ fra industri eller gassproduksjon, transport med skip eller rør, og lagring i bergarter dypt under havbunnen.
EUs kvotesystem (EU ETS) (EU Emissions Trading System (EU ETS)): Kvotesystem der selskapene må ha en kvote for hvert tonn CO₂ de slipper ut. Selskapene på sokkelen betaler i tillegg CO₂-avgift.
FSRU: Skip som ligger fast i havn og fungerer som importterminal for LNG: lagrer lasten og gjør den om til gass igjen.
Gassco: Statlig selskap som driver gassrørene fra norsk sokkel, prosessanleggene og mottaksterminalene, og styrer gasstrømmen.
Gassled: Felleseie som eier mesteparten av gassinfrastrukturen fra norsk sokkel: rør, prosessanlegg og mottaksterminaler.
Kraft fra land (Power from shore): Strøm i kabel fra nettet på land til innretningene, i stedet for strøm fra gassturbiner på feltet.
LNG: Flytende naturgass (liquefied natural gas), nedkjølt til om lag −162 °C slik at den tar om lag 1/600 av volumet og kan fraktes med skip.
Mottaksterminal (Receiving terminal): Anlegg der gassrørene fra sokkelen kommer i land, for eksempel Emden, Dornum, Zeebrugge, Dunkerque, St Fergus og Easington.
Rikgass og tørrgass (Rich gas and dry gas): Rikgass inneholder NGL i tillegg til metan. Tørrgass er det som er igjen når NGL er skilt ut, stort sett metan.

Kilder

Guidene er skrevet av studenter i OESA for å forklare begreper og sammenhenger. De er ikke investeringsråd. Tall som ikke er begreper, har kilde og dato; finner du en feil, si fra til philipstave@oesa-global.com.