Hopp til innholdet
OESAGuider

Guide

AIS, sanksjoner og skyggeflåten

Skipene på kloden på analysesiden kommer fra AIS-signaler. Her er hvordan systemet virker, hva det kan og ikke kan fortelle, og hvordan det brukes når myndigheter og analytikere følger med på sanksjonert oljehandel.

Oppdatert · om lag 4 min lesing · Skrevet av OESA

Hva AIS er

AIS (Automatic Identification System) er et radiosystem der skip automatisk sender identitet, type, posisjon, kurs, fart, navigasjonsstatus og andre sikkerhetsopplysninger til andre skip og til stasjoner på land. Systemet ble laget for å hindre kollisjoner og for trafikkovervåking, ikke for å spore skip over hele verden.

Etter SOLAS-konvensjonen (kapittel V, regel 19) må AIS være om bord på alle skip på 300 bruttotonn og mer i internasjonal fart, lasteskip på 500 bruttotonn og mer i nasjonal fart, og alle passasjerskip. Kravet gjaldt alle skip fra 31. desember 2004. AIS skal være på hele tiden, unntatt der internasjonale regler åpner for å skjule navigasjonsopplysninger (IMO).

Skipene med krav bruker klasse A. Mindre fartøy, som fiskebåter og fritidsbåter, bruker ofte klasse B, som sender sjeldnere.

Hva meldingene inneholder

  • Faste opplysninger: MMSI-nummer, IMO-nummer, navn, kallesignal, skipstype og mål.
  • Bevegelse: posisjon fra satellittnavigasjon, kurs, fart og status (for eksempel til ankers eller under fart). Sendes automatisk.
  • Reiseopplysninger: dypgang, destinasjon og ventet ankomst. Legges inn for hånd av mannskapet og er ofte gamle eller feil.

MMSI er radionummeret til skipet, ni siffer. De tre første sifrene (MID) viser landet nummeret er tildelt fra, altså som regel flagget (ITU). IMO-nummeret har sju siffer, følger skipet hele livet og endres ikke når skipet får nytt flagg, ny eier eller nytt navn (IMO). Derfor bruker sanksjonslistene IMO-nummeret.

Hvordan skip spores: land og satellitt

  • Mottakere på land fanger opp signalene fra skip innenfor rekkevidden til VHF-radioen, som i praksis betyr langs kysten.
  • Satellitter fanger opp signaler langt fra land. Norge har egne AIS-satellitter (NorSat) som Kystverket bruker. Der det er svært mange skip, kan meldingene kollidere, og satellitten mister noen av dem.
  • Dataleverandørene setter sammen signaler fra mange kilder. OESA bruker Kystverket (norske farvann), Fintraffic/Digitraffic (Østersjøen) og aisstream.io (mottakere på land ellers), og viser et utvalg av skipene: tankskip, LNG-skip, offshorefartøy og russiskflaggede skip.

Hva AIS ikke forteller

  • Hull i dekningen. At et skip ikke vises, betyr ikke at det ikke er der. Det kan være utenfor rekkevidde.
  • Avslått sender. Et skip kan slå av AIS, av og til av lovlige sikkerhetsgrunner, for eksempel i farvann med sjørøveri, og av og til for å skjule hvor det er.
  • Falske data (spoofing): et skip kan sende feil posisjon eller en annen identitet.
  • Feil i de manuelle feltene, som destinasjon og dypgang.
  • Flagget som utledes av MMSI-nummeret, kan være feil eller gammelt.

Derfor kombinerer analytikere AIS med satellittbilder, havnedata og eierdata. Flaggstatene har i tillegg LRIT (Long-Range Identification and Tracking), et eget satellittsystem for posisjonsrapporter som ikke er åpent for alle.

Sanksjoner mot skip

Sanksjonslistene nevner personer og selskaper, men også enkeltskip, identifisert med IMO-nummeret. De viktigste listene for skip er:

  • USA: OFACs liste over Specially Designated Nationals (SDN).
  • Storbritannia: UK Sanctions List.
  • EU: skip som er nektet å anløpe havner i EU og å kjøpe tjenester der, oppført i vedlegg til sanksjonsforordningen mot Russland.

Pristaket på russisk råolje ble innført i desember 2022 av G7-landene, EU og Australia. Selskaper i disse landene kan bare levere tjenester som forsikring, finansiering og frakt hvis oljen er kjøpt til eller under taket. Taket var 60 dollar per fat da det ble innført (US Treasury). Nivået er senere justert, og det er ikke nødvendigvis likt i alle land; sjekk de offisielle kildene for det som gjelder nå.

Skyggeflåten

FNs sjøfartsorganisasjon IMO beskriver «skyggeflåten» eller «den mørke flåten» som skip som driver ulovlig virksomhet for å omgå sanksjoner, unngå sikkerhets- eller miljøregler eller slippe forsikringskostnader (resolusjon A.1192(33), desember 2023).

Landene bak pristaket har beskrevet kjennetegn (Price Cap Coalition, oktober 2024):

  • eldre skip med uklart eierskap, ofte gjennom selskaper som bare eier ett skip,
  • forsikring fra ukjente eller lite kapitaliserte selskaper,
  • klassifisering utenfor de etablerte klasseselskapene og flagg fra stater som ikke følger opp forpliktelsene sine,
  • AIS som slås av eller manipuleres,
  • omlasting fra skip til skip på åpent hav for å skjule hvor lasten kommer fra.

Hvert kjennetegn alene beviser ingenting. Omlasting mellom skip er vanlig og lovlig i mange sammenhenger, og gamle skip er ikke ulovlige. Risikoen myndighetene peker på, er ulykker og oljesøl der ingen kan betale for skadene.

Slik bruker du kloden

  • Laget «Skip fra AIS» er på som standard på kloden. Klikk på et skip for navn, type, fart, flagg og hvor gammel posisjonen er.
  • Laget «Bare russiske og sanksjonerte skip» viser skip med russisk flagg (utledet av MMSI-nummeret) og skip der IMO-nummeret står på OFACs eller Storbritannias liste.
  • Et treff betyr at skipet står på en liste, ikke at det gjør noe ulovlig på akkurat denne reisen. Og skip utenfor dekningen vises ikke.

Kilder

Guidene er skrevet av studenter i OESA for å forklare begreper og sammenhenger. De er ikke investeringsråd. Tall som ikke er begreper, har kilde og dato; finner du en feil, si fra til styret@oesa.no.

Les også